Underveis rapport eNorge 2009

30-10-2006

Det er underlig med en underveisrapport hvor kildene for hvor vellykket tiltakene er, er dem som er ansvarlige for å utføre tiltaken. Hva med å spørre de som skal forholde seg til resultatet av arbeidet. Den er den som har skoen på som vet om og hvor den trykker.

Det er prisverdi at man er ærlig på at en del sentrale områder har kritisk dårlig utvikling. Men hadde de egentlig noe valg? Hadde man prøvd seg på noe annet ville man blitt tatt for juks. Det er nok av personer utenfor Fornyings- og administrasjonsdepartementet som VET hvordan status er. Det ville neppe blitt forbigått i taushet. 

Det er skremmende å se at sentrale områder for norsk næringsliv er vurdert til å være i rute på områder vi mener det er svært langt igjen før vi får ønskede resultater. Dette gjelder blant annet flere sider ved og funksjoner i Altinn og virkemidler knyttet til kompetanse i regi av Innovasjon Norge. Blant annet mener vi at antall årsverk elektronisk innrapprotering bidrar til å spare, er beregnet på feil grunnlag. Det å fylle inn informasjon i et elektronisk skjema er kun tidsbesparende hvis det betyr at dataene kan gjenbrukes. Det er med andre ord prosessene rundt de elektroniske skjemaene som er tids- og kostnadsbesparende ikke utfyllingen i seg selv. Skal man levere årsregnskap via Altinn hindrer f.eks. regnskapsloven at regnskapet kan sendes inn elektronisk uten å være skrevet ut og underskrevet for hånd og for deretter å bli scannet inn igjen. Det er med andre ord ikke verken tids- eller kostnadsbesparende. Årsaken er at det er kun daglig leder og styreleder som er definert med roller og underskriftsrettigheter i Altinn, mens regnskapsloven forutsetter underskrift av alle styremedlemmer. Skjønn det dem som vil.

Noe annet  som er verdt å merke seg er at svært mange ting er vurdert til å gå bra fordi man foreløpig ikke ser omdet er "skjær i sjøen" for tiltak som ikke skal ferdigstilles før om et år eller tre. Så lenge det ikke er laget milepælsplaner har man egentlig ikke noe å måle opp i mot. Det er først når tidspunktet for når tiltaket egentlig skal være i mål kommer, at vi vet om det lykkes. Min side og  Sikkerhetportalen skulle vært ferdig - derfor er det lett å se at disse målene ikke ble nådd.

Det finnes selvfølgelig lyspunkter i statusrapporten. Det meste av det som går bra er imidlertid resultat av langsiktige prosesser og tverrpolitisk enighet, samt av at andre enn politikerne har gjort jobben sin. F.eks. har ISO International Standardisation Organisation og ISO sitt norske medlem Standard Norge en sentral rolle i arbeidet med etablering av Forvaltningsstandarder for Dokumenthåndtering. Forvaltningsstandardene bygger i stor grad på internasjonalt anerkjente standarder.

At regjeringen tar æren for det som går bra er heller ikke unaturlig. Slik er det. Det er de som sitter med makten som må stå til rette og det er de som får heder og ære når noe går bra. Det viktigste er tross alt at det går i riktig retning. Og vi tror det gjør det, selv om det går ulidelig sakte på enkelte områder.

På mange områder mener vi det mangler samordning og samarbeid. Mange gode krefter jobber for samme sak, men ikke sammen for samme sak. Det hender ikke rent sjelden at det ene tiltaket slår et annet i hjel. En god status plan for eNorge ville kartlagt hvem og hva som bidrar til utviklingen. Dette ville gitt fantastiske muligheter til å vurdere om disse kreftene kunne arbeidet enda bedre sammen og skapt et enda bedre resultat - RASKERE!